hits

Topptekst


Kontaktinformasjon til lokallagsstyret og folkevalgte finner du her.

Fremskrittspartiet i Trondheim arbeider for kvalitet i eldreomsorgen, tilpasset opplæring i skolen, fremtidsrettet byutvikling og god integrering. På denne siden vil vi skrive både kort og langt om større og mindre saker, slik at du kan holde deg oppdatert på vår politikk.

onsdag 20. mars 2019

Thomas må få den hjelpen han har krav på

For en tid tilbake møtte jeg Thomas. Thomas fikk alvorlig hjerneskade og lammelser i begge armer og bein etter en drukningsulykke da han var to og et halvt år. Da han var 22 år flyttet han inn i en privat eid leilighet i et bofellesskap på Ranheim. Her har Thomas gjennom mange år hatt et sted for trygghet og forutsigbarhet, som han er så avhengig av.

Den siste tiden har dessverre situasjonen rundt boligen vært preget av konflikt. Mellom pårørende og ansatte i kommunen, forteller rådmannen til formannskapet den 4.desember 2018, etter et spørsmål fra Sissel Trønsdal. Trønsdal tar opp spørsmålet om situasjonen for Thomas, etter at media har fortalt deler av historien hans. Rådmannen orienterte i møtet om forhold knyttet til arbeidsmiljøet, om stenging av boligen for bistandsytere, og status for hvilke tjenester det var fattet vedtak om. Boligen ble stengt for bistandsytere fra kommunen den 14.november 2018. 

Skjermdump fra video på Sylvi Listhaugs Facebook-side.
Vårt besøk hos Thomas avdekker imidlertid at flere av de som nå jobber med å yte tjenester for Thomas, er personer som tidligere har vært ansatt i Trondheim kommune, og som også da jobbet i boligen til Thomas. Konflikten rundt boligen er altså ikke utelukkende en konflikt mellom pårørende og ansatte i Trondheim kommune, når tidligere ansatte i Trondheim kommune fortsatt jobber der og klarer å samarbeide med pårørende. Vi lager en video fra besøket vårt, som Sylvi Listhaug publiserer på sin Facebook-side. Dette faller kommunen tungt for brystet, som publiserer et motsvar på kommunens nettsider. Det kan du lese ved å trykke her.

Her forteller kommunen at Thomas og familien har fått tilbud om plass i en annen leilighet, og at det derfor ikke stemmer at kommunen har tatt fra Thomas 100 timer hjelp i uka. Men Thomas trenger jo ingen annen leilighet. Thomas trenger at kommunen får orden på de drøyt 100 timene som han har krav på.

I etterkant av besøket hos Thomas tar jeg på vegne av FrP opp saken på nytt, den 5.mars 2019. Da er boligen fortsatt stengt for bistandsytere fra Trondheim kommune, og pårørende er de som har det hele å fulle ansvaret med å oppfylle 101,5 timer med helsetjenester, som Thomas har vedtak om. Thomas har i tillegg til disse timene også vedtak om 168 timer BPA. Disse timene leveres av et privat firma, og som allerede nevnt delvis med personer som tidligere har vært ansatt i Trondheim kommune. Ifølge pårørende fungerer BPA-timene godt, både med tanke på samarbeid med tjenesteytere og med utviklingen til Thomas.

Når Trondheim kommune gjennom flere måneder ikke har klart å oppfylle eget vedtak om 101,5 timer helsetjenester, er det min mening at kommunen har feilet katastrofalt. Det er kommunens oppgave å sørge for at disse tjenestene kommer på plass, men dagene går uten at det skjer noe. Og det jeg synes er det verste av alt, er at det helt tydelig fins private aktører som klarer å samarbeide godt med pårørende og som er i stand til å levere gode og trygge tjenester for Thomas.

Hvorfor vil ikke Trondheim kommune ta i bruk slike private aktører, slik at Thomas får de tjenestene han har krav på? Jeg forstår det ikke, og derfor fremmet jeg også et forslag i forbindelse med mitt spørsmål i formannskapet 5.mars:

«Formannskapet ber rådmannen sørge for at tjenester i henhold til vedtak snarest kommer på plass, om nødvendig ved å benytte private aktører.»

Forslaget fra Fremskrittspartiet fikk kun støtte fra Høyre. Det fins rett og slett ikke vilje hos flertallspartiene til å løse dette raskt til det beste for Thomas. Det er bare trist.


Her kan du lese spørsmålene som ble tatt opp 5.mars:

1. Hva er status for de 101,5 timene der kommunen skal yte helsetjenester?

2. Hva er gjort fra kommunens side for å oppfylle vedtaket om 101,5 timer til helsetjenester?

3. I det skriftlige notatet fra rådmannen i forbindelse med orienteringen kunne vi lese følgende: "Enhetsleder har vært tett på boligen, og også kommunalsjef har vært godt informert og deltakende i prosesser for å få bedret forholdene. Med forholdene menes spesielt konflikten mellom tjenesteytere og pårørende."

Har rådmannen, med bakgrunn i den omtalte konflikten, vurdert tilbydere utenfor kommunen, slik at bruker kan få de tjenestene han har krav på?

4. Når forventer rådmannen at tjenesteyting i henhold til vedtak vil være på plass?

Rådmannens svar kan du lese ved å trykke her.


Skrevet av
Elin Marie Andreassen
Kommunalråd, FrP



mandag 11. mars 2019

Nei til økt bosetting

Nærmest uten oppmerksomhet fra andre enn bystyrets medlemmer, vedtok det politiske flertallet at Trondheim skal ta enda større ansvar for bosetting av flyktninger, etter en interpellasjon fra AP, KrF, V, SV og MDG. Dette er et ansvar Trondheim ikke er rigget for å bære. 

I motsetning til det en får inntrykk av gjennom interpellasjonen fra Geirmund Lykke med flere, så har Trondheim kommune betydelige utfordringer knyttet til økt bosetting av flyktninger. Innvandrerbefolkningen mottar sosialhjelp i langt større grad enn befolkningen forøvrig, både i Trondheim og de andre store byene. I tillegg har denne gruppen i større grad lavinntekt.

I sak om “Økonomisk selvforsørgelse blant flyktninger som har blitt bosatt i Trondheim kommune” beskriver rådmannen en utvikling med økte sosialhjelpsutgifter som i hovedsak forklares av en økning i ikke-vestlige innvandrere. Samtidig som vi vet dette, og samtidig som flertallspartiene ønsker å gjøre denne utfordringen større ved å øke bosettingen, så er de samme partiene alvorlig bekymret for problemet med at mennesker lever i fattigdom. Det er FrP også bekymret for, men et av svarene på denne utfordringen ligger helt oppe i dagen.

I rådmannens budsjettforslag for 2019 kan vi lese at selv om det gjennomføres mange gode kvalifiserende tiltak, så er kommunens resultater med hensyn til deltakelse i arbeidslivet og økonomisk selvstendighet ikke tilfredsstillende. Dette er ikke bare en stor utfordring for kommunebudsjettet, det fører også til at mange blir stående utenfor arenaer som er viktige både for fellesskap og integrering. Det er det som er problemet. Og det er det problemet vi må løse, før vi tar på oss enda større forpliktelser med bosetting i Trondheim.


Elin Marie Andreassen
Kommunalråd