hits

Topptekst


Kontaktinformasjon til lokallagsstyret og folkevalgte finner du her.

Fremskrittspartiet i Trondheim arbeider for kvalitet i eldreomsorgen, tilpasset opplæring i skolen, fremtidsrettet byutvikling og god integrering. På denne siden vil vi skrive både kort og langt om større og mindre saker, slik at du kan holde deg oppdatert på vår politikk.

tirsdag 7. april 2015

Konsentrasjon for kvalitet

For å sikre velferd og arbeidsplasser i fremtiden er høyere utdanning og forskning av avgjørende betydning. Regjeringen har derfor satt klare mål for strukturreformen.
Jeg tror det er helt avgjørende at det blir færre og sterkere institusjoner i høyere utdanningslandskapet, og har fått i oppgave å være saksordfører for behandlingen i Stortinget. Mange reformer står på trappene, lærerutdanningen vil blant annet bli omgjort til en femårig masterutdanning i løpet av 2017. Det stiller strengere krav til institusjonene som ønsker å tilby denne utdanningen i fremtiden.

Like før påske la regjeringen frem stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning, eller «Meld. St. 18(2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet» som den formelt heter. Jeg har fått i oppgave å være saksordfører for kirke-, utdannings og forskningskomiteens arbeid med denne saken. En saksordførers jobb er i hovedsak å komme med forslag til fremdriftsplan, å foreslå tiltak for informasjonsinnhenting og å utforme den skriftlige innstillingen fra komiteen. En stortingsmelding er et dokument fra regjeringen til Stortinget om saker regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget uten at det er knyttet ferdige lovforslag til saken. Meldingene orienterer eller drøfter fremtidig politikk på et gitt område, i dette tilfellet høyere utdanning.

Høyere utdanning består i dag i hovedsak av tre institusjonskategorier: universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I Norge har vi i dag 8 universiteter, 5 vitenskapelige høgskoler og 20 statlige høgskoler, i tillegg til en del høgskoler innen kunst og forsvars- og politiutdanning. Det eneste formelle skillet mellom institusjonskategoriene er hva de selv har rett til å opprette av ulike studier.
Det uformelle og praktiske skillet er imidlertid noe større. Grovt sett kan vi si at universiteter har mer faglig dybde og bredere fagområder enn hva høgskolene har, i tillegg til en større forskningsinnsats enn høgskolene. Høgskolene på sin side har tradisjonelt sett tilbydd yrkesrettede utdanninger, og står særlig for utdanningene innen de såkalte profesjonsfagene, som for eksempel lærer-, sykepleie-, ingeniør- og økonomiutdanning.

Bakgrunnen for at regjeringen ønsker færre institusjoner innen høyere utdanning er at det i løpet av perioden 2000-2012 har blitt gjennomført 27 evalueringer av norske forskningsmiljøer i regi av Norges forskningsråd. Et gjennomgangstema i de fleste av disse evalueringene er at mange miljøer er under kritisk masse, og er for små til å hevde seg i de internasjonale kunnskapskonkurransene. Dette til tross for at det bare er de største miljøene som er evaluert. Mange forskningsmiljøer er så små at de av personvernhensyn ikke kunne delta i evalueringene.
De samme trekkene som for forskning ser vi også når utdanningene er evaluert. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) uttrykker bekymring for de mange små utdanningene og fagmiljøene vi har.

Samfunnet endrer seg omfattende og raskt, både lokalt, nasjonalt og globalt. For å sikre velferd og arbeidsplasser for nasjonen også i fremtiden er høyere utdanning og forskning av avgjørende betydning for at vi skal kunne omstille oss og møte de samfunnsutfordringene vi ser i dag, og de som kommer i fremtiden som vi i dag vet lite om.
Regjeringen har uttrykt seks mål for strukturreformen:

1.      Utdanning og forskning av høy kvalitet
2.      Robuste fagmiljøer
3.      God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet
4.      Regional utvikling
5.      Verdensledende fagmiljøer
6.      Effektiv ressursbruk

Når man skal vurdere om en institusjon klarer å stå på egne ben, om den selv ønsker det, eller om fagmiljøene er for små og sårbare er det en rekke kriterier man kan benytte for å bedømme kvaliteten ved institusjonen. Regjeringen legger i meldingen opp til å bruke følgende kvalitetskriterier for de strukturelle endringene:

·         Andel og antall årsverk i førstestillinger.
·         Søkning til høyere utdanning.
·         Gjennomføring i høyere utdanning.
·         Studentenes tidsbruk.
·         Publisering, det vil si antall publiseringspoeng ved institusjonene og de ulike fagmiljøene.
·         Eksterne forskningsinntekter fra Forskningsrådet og EU.
·         Størrelse på doktorgradsutdanningene.
·         Internasjonal orientering, det vil si internasjonalt samarbeid i form av felles forskningsprosjekter og sampubliseringer, felles utdanningsprogrammer og studentutveksling.
·         Samspill med samfunnet, det vil si bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, antall kommersialiseringer og omfang av etter- og videreutdanning.

Kunnskapsdepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen sendte våren 2014 et rundskriv til alle institusjonene hvor de fikk i oppgave å plassere seg selv i et landskap med færre institusjoner enn i dag, der målet er å heve kvaliteten og styrke fagmiljøene i høyere utdanning og forskning. Mange av universitetene og høgskolene svarte positivt på oppdraget, og allerede nå har det blitt fattet mange vedtak om sammenslåinger. Fra neste år vil 20 statlige høgskoler ha blitt til 11. Blant annet vil NTNU slå seg sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund fra 1. januar 2016. Flere andre er fortsatt i tenkeboksen med sikte på fusjoner.

Sammenslåinger og fusjoner er imidlertid ikke løsningen på alt som ikke fungerer i dagens høyere utdanning. Den rødgrønne regjeringen og det rødgrønne stortingsflertallet innførte for noen år siden SAK-midler (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) på statsbudsjettene, for å få universitetene og høgskolene til å samarbeide mer, dele oppgaver mellom seg og ikke minst å spisse utdannings- og forskningsarbeidet sitt. Resultatet av disse midlene over noen år er mer samarbeid, men lite arbeidsdeling og konsentrasjon. Diagnosen som stortingsmeldingen viser, altså at det er mange små og sårbare fagmiljøer, var godt kjent for de rødgrønne, blant annet gjennom Stjernø-utvalgets innstilling, men viljen til å gjøre reformer var liten. Derfor har ikke SAK-midlene utgjort noen revolusjon i sektoren.

Jeg tror det er helt avgjørende at det blir færre og sterkere institusjoner i høyere utdanningslandskapet. Slike prosesser vil alltid skape uro internt, og det er helt naturlig. Det er viktig å huske på at vi er i den heldige situasjon at disse fusjonene og konsentrasjoner av miljøer ikke er drevet av pengemangel, men av kvalitetshensyn. Det ligger derfor ikke noen innsparingstanker bak reformen.

Mange reformer står på trappene, lærerutdanningen vil blant annet bli omgjort til en femårig masterutdanning i løpet av 2017. Det stiller helt nye og strengere krav til institusjonene som ønsker å tilby denne utdanningen i fremtiden. I dag er det 19 institusjoner som utdanner lærere, men langt fra alle disse vil møte de nye kravene, blant annet at minimum halvparten av de vitenskapelig ansatte må ha førstekompetanse (førsteamanuensis, førstelektor, professor eller dosent.) Finland, som er kjent for å ha en av verdens beste lærerutdanninger har under ti institusjoner som tilbyr dette. 25 institusjoner tilbyr utdanning innen økonomi- og administrasjon. Vel har vi gode finanser i Norge, men at et land med fem millioner innbyggere kan forsvare 25 gode, kompetente og robuste fagmiljøer innen økonomisk utdanning er ikke veldig realistisk.

Stortingsmeldingen finner du her: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/?ref=search&term=

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar