hits

Topptekst


Kontaktinformasjon til lokallagsstyret og folkevalgte finner du her.

Fremskrittspartiet i Trondheim arbeider for kvalitet i eldreomsorgen, tilpasset opplæring i skolen, fremtidsrettet byutvikling og god integrering. På denne siden vil vi skrive både kort og langt om større og mindre saker, slik at du kan holde deg oppdatert på vår politikk.

onsdag 25. november 2015

Umoralske klimaskeptikere?

Innlegget er også publisert i Adresseavisen, 25.11.2015.

Lørdagens (21.11.2015) klimatanker fra Adresseavisens kommentator Gunnar Okstad ga meg assosiasjoner til Gro Harlem Brundtlands famøse utsagn fra 2007, om at det er «Umoralsk å stille spørsmål ved klimaendringene».

Først poengterer Okstad riktig nok viktigheten av at det både i demokratiet og ikke minst i forskningen stilles kritiske spørsmål, men så svikter det. For Okstad konkluderer med at «det ikke lenger er grunn til å tvile på konklusjonene fra FNs klimapanel.»

Jeg mener at det er flere grunner til å stille spørsmål ved konklusjonene til FNs klimapanel. Den første er mandatet til klimapanelet. Utgangspunktet er at klimaendringene er menneskeskapte, og at klimapanelet skal vurdere konsekvenser, muligheter for tilpasning og hvordan redusere klimautslipp.

Videre sier mandatet at «Siden IPCC er et mellomstatlig organ, bør gjennomgang av IPCC-dokumenter involvere både fagfellevurdering av eksperter og gjennomgang av myndigheter.» Det er altså ikke bare vitenskap men også politikk.

Hvordan rapportene behandles gir også grunnlag for skepsis. Når det er utarbeidet et sammendrag for beslutningstagere, blir det laget en oversikt over endringer som må gjøres i underliggende vitenskapelige rapporter, for å sikre samsvar med det godkjente dokumentet. Når ble det god praksis at vitenskapelige rapporter skal redigeres, for å samsvare med politisk vedtatt dokument?

Klimapanelets iver etter å endre historien er også en god grunn til å være skeptisk. Ønsket om å beregne bort varmeperioden i middelalderen er kanskje det tydeligste eksemplet på dette. «The Hockey Stick»-grafen som ble et ikon for menneskeskapte klimaendringer, og hovedtema i filmen til Al Gores "An Inconvenient Truth", klarte å fjerne alle tegn til varmeperioden i middelalderen. Det er senere grundig dokumentert at bruken av de statistiske metodene bak denne grafen ikke holdt mål.

Minst like skeptisk blir jeg til at jo mer klimamodellene feiler i å forutsi fremtidig temperaturutvikling, desto større blir sikkerheten til at de er riktige. Forklaringen er at klimapanelet legger vekt på hvor sikre modellene er i å gjenskape temperaturutviklingen som har vært de siste 100 årene. Så betyr det lite at de bommer fullstendig, når det gjelder å forutsi fremtidig utvikling.

Skrevet av lokallagsleder Morten Ellefsen.

tirsdag 17. november 2015

FrP foreslår gründerstipend

Da årets Maker Faire ble avholdt på Torvet i Trondheim, var jeg så heldig å få delta i en politisk debatt i regi av Technoport. I den debatten deltok ikke bare politikere, men også gründere bak ideer som AssiStep og Solgrillen. En av gründerne foreslo at et av tiltakene kommunen kunne bidra med for å trigge gründerskap er et gründerstipend. Jeg tente umiddelbart på ideen, drøftet det med Sivert Bjørnstad, og sammen fremmer vi nå en interpellasjon i Bystyret, der vi foreslår at det skal etableres et gründerstipend i regi av Trondheim kommune.

Et slikt stipend er etter vår oppfatning en svært god mulighet for å stimulere til nyskaping og kreative ideer, og kan brukes til å belønne både innsats og resultater. Spreke forretningsideer må også anerkjennes, selv om de ikke lykkes ved første forsøk, og et gründerstipend er godt egnet i en slik sammenheng. Vi ber rådmannen om å fremme en sak om selve etableringen og organiseringen av det, men har likevel gjort oss noen tanker. 

Vi ser for oss at stipendet kan tildeles én eller flere, avhengig av hvilke kandidater og ideer som er til vurdering. Juryen bør bestå av representanter fra både forskningsmiljø, arbeidstakere, arbeidsgivere og politisk ledelse i kommunen. For eksempel NHO, LO, NTNU, Næringsforeningen og representasjon fra politisk nivå. Vi mener det er avgjørende med politisk forankring, fordi gründervirksomhet og nyskaping trenger å være langt fremme i bevisstheten vår. 


Behovet for omstilling og skaping av nye arbeidsplasser får mye oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Da er det også behov for å løfte næringspolitikk, innovasjon og gründervirksomhet høyere på den politiske dagsorden i Trondheim. Byen er allerede arena for nevnte Maker Faire, Forskningsdagene og Manifestasjon, og mange suksesshistorier og gode forretningsideer har sitt utspring fra Teknologihovedstaden. Trondheim kommune må være en aktiv medspiller og tilrettelegger for nytenking og gründerskap. 

Elin Marie Andreassen, gruppeleder

mandag 7. september 2015

Det viktigste først!

Tidligere gruppeleder for FrP i Trondheim, Kristian Dahlberg Hauge, gjesteblogger for oss i dag. 

"Eldre, skole og helse foran skattelette" bruker Arbeiderpartiet i Trondheim også i denne valgkampen som sitt slagord. Media spiller med og lar dem fremføre dette budskapet gang etter gang uten et eneste oppfølgingsspørsmål.

Hvorfor i all verden tar ikke noen journalister seg bryet med å sjekke ut sannhetsgehalten i dette slagordet og forteller velgerne i byen hvilke partier som gjør hva både for eldre, skole, helse - og for den saks skyld - skattelette?

Fasiten på dette finner man nemlig ikke i partienes slagord eller kandidatenes valgkampretorikk. Derimot finner man den ved å se hvem som har foreslått hva av økninger og reduksjoner i foregående budsjettbehandling.

Sannheten er altså at det slett ikke er Arbeiderpartiet som setter disse kjernesakene høyest i Trondheimspolitikken – selv om de ikke gir skattelette. Tvert imot er det Fremskrittspartiet som år etter år, i budsjett etter budsjett, har foreslått mer til eldre, skole og helse enn noe annet parti. Samtidig har vi foreslått omfattende reduksjoner i eiendomsskatten for alle som bor i kommunen.

Det er derfor ganske enkelt ikke riktig at bedre eldreomsorg betinges av høyere kommunal eiendomsskatt. Derimot kreves det en vilje til å prioritere det viktigste. Det er en vilje ikke alle partiene i bystyret ser ut til å dele like sterkt.

Dette burde det heller ikke være så vanskelig for media å presentere hver gang en ny enkeltsak dukker opp og fremstår som et bevis på at alt ikke er som det bør være i omsorgen for våre eldre i Trondheim.

Når pårørende, brukere og ansatte viser til at bemanningen i byens sykehjem er for lav, spiller det vel svært liten rolle hvor lite skattelette det rødgrønne flertallet har gitt byens huseiere? Det som spiller noen rolle er hva man har foreslått bevilget til varme, kompetente hender i den foregående budsjettbehandlingen. Det kan journalister og andre enkelt finne ut ved å sjekke budsjettfremleggene til de respektive partiene.

Ser man på foregående budsjettbehandling foreslo Fremskrittspartiet både flere nye sykehjemsplasser og større bemanningsøkning i sykehjem og hjemmetjenester enn noe annet part. Det er selvsagt ikke for å vinne noen konkurranse om å være best på eldreomsorg, men fordi FrP mener at dagens tilbud til våre eldre ikke er godt nok. Da må det prioriteres. Og det må prioriteres høyere enn hva dagens rødgrønne flertall har gjort.


Og nettopp derfor trenger Trondheim et skifte! Ikke bare et skifte av politikere og politisk retorikk, men et reelt skifte av politisk kurs som setter det viktigste først. Det får velgerne i Trondheim kun gjennom å gi sin stemme til Fremskrittspartiet 14. september!

lørdag 5. september 2015

Åpent brev til Fagforbundet

Gjennom hele valgkampen har Fagforbundet kjørt annonser som kritiserer Høyre og FrP, samtidig som de ber folk stemme på andre partier. Annonsens tema er omsorgssektoren og en påstand om at velgerne "kan stanse omsorgskutt" ved å stemme på andre enn FrP og Høyre.

For kommunevalget i Trondheim er dette fullstendig feilaktig, og jeg vil driste meg til å spørre om fagforbundet i det hele tatt kjenner til hva de ulike partiene har gjort for eldreomsorgen i Trondheim?

Sannheten er nemlig at det ikke er noe parti som har foreslått sterkere satsing på omsorgssektoren i Trondheim enn FrP. I budsjett etter budsjett har FrP foreslått å sette omsorgssektoren først, og prioritere omsorg foran andre ting. Ingen andre partier har gjort det samme.

Den viktigste saken for oss har vært å øke grunnbemanningen i eldreomsorgen, og mens FrP har tatt denne kampen har alle andre partier stemt imot. Disse partiene må således ta ansvaret for at bemanningssituasjonen i omsorgssektoren i Trondheim er slik den er. FrP mener at det trengs en kraftig satsing på flere ansatte i omsorgssektoren. Deler ikke Fagforbundet dette synet?

Jeg ville trodd at Fagforbundets viktigste oppgave var å kjempe for sine medlemmer. Jeg har som FrP-politiker snakket med et utall ansatte på gulvet i omsorgssektoren. De aller fleste av disse er medlemmer i Fagforbundet. Uten unntak gir disse full støtte til FrPs forslag om økt grunnbemanning. Hvorfor taler ikke Fagforbundet sine medlemmers syn i annonsekampanjen som nå går i lokale medier?

Jeg vil rett og slett spørre hvorfor Fagforbundet betaler for annonser med denne typen feilaktig informasjon som direkte er i strid med egne medlemmers ønsker om økt grunnbemanning i omsorgssektoren i Trondheim. 

Jeg vil til slutt driste meg til å antyde at LO i denne valgkampen i større grad er opptatt av å rettferdiggjøre støtte til egen valgkamp for partier på venstresiden, fremfor å tale sine medlemmers interesser. For når det gjelder å kjempe mot omsorgskutt, er det FrP som står på Fagforbundets side. Det burde LO og Fagforbundet kunne være så ærlig at de innrømmet – selv om det er valgkamp!

Elin Marie Andreassen
Ordførerkandidat for FrP i Trondheim



søndag 23. august 2015

Uka som gikk, i bilder

Uka startet med den store debatten med Adresseavisen, NRK og Byavisa. Ordførerkandidaten er klar!

Listetopper i både Trondheim og Sør-Trøndelag på plass i valgkampboden.

Syng med FrP på Kystad sykehjem. Braksuksess, og utrolig hyggelig!
Mats Ramo kuppet overskriften på nettsaken etter Adresseavisens kulturdebatt; Vi beveger oss i feil retning innen kulturpolitikken!

Tre ministre besøker Sør-Trøndelag politidistrikt. Nå blir det dyrepoliti!

Det viktigste budskapet fra uka som gikk; det må satses i eldreomsorgen! Til det trengs et sterkt FrP. Det er en grunn til at Arbeiderpartiet ikke vil sammenligne sine budsjett med våre.









fredag 14. august 2015

Valgkampen er i gang!


Vi har ganske nylig fått malt opp bua vår, så fra og med i morgen lørdag er vi på plass i Kongens gate. Valgkampen er i gang, og noen hektiske uker står foran oss.


Kom gjerne innom bua for en prat, og om vi ikke er der, så kan du lese programmet vårt her: Kommunevalgprogrammet



onsdag 15. juli 2015

De eldste fortjener bedre!

Innlegg trykket i Adresseavisen 2.juli 2015.

Mandag 29.juni kan vi lese i Adresseavisen om ordfører Rita Ottervik, som lover massive forbedringer i eldreomsorgen i neste periode, dersom Arbeiderpartiet fortsatt blir sittende ved makta i Trondheim. Hvorfor skal vi tro på det? I løpet av de 12 årene som har Arbeiderpartiet har styrt i Trondheim, har vi hatt en rekke eksempler på at partiet ikke makter å løse utfordringene som fins innenfor denne sektoren. Vi har sett brudd på rutiner for medisinhåndtering, flere eksempler på ulovlig bruk av makt og tvang, underernæring, brudd på arbeidsmiljøloven og rutiner som svikter når pårørende skal varsles om dødsfall, for å nevne noe. I tillegg har rådmannen gjentatte ganger påpekt at bemanningen innenfor sykehjem er marginal. 

Flertallet, med Arbeiderpartiet i spissen, har gjennom sine 12 år ved roret ikke klart å rydde opp i forholdene i eldreomsorgen. Det vil Fremskrittspartiet. Vi vil ha økt bemanning i sykehjem, større rammer til hjemmetjenestene, mer bruk av omsorgslønn og kjøp av tjenester hos private aktører. Dette er tiltak som ikke får noen støtte fra Arbeiderpartiet, med et hederlig unntak for hjemmetjenesten, i det aller siste budsjettforslaget før valgkampen. 

Før bystyret tok sommerferie tok Fremskrittspartiet også til ordet for at Trondheim kommune skulle søke om å bli forsøkskommune for statlig finansiering av eldreomsorgen. Med statlig finansiering kan ikke Arbeiderpartiet lenger kutte i eldreomsorg, når de ikke evner å prioritere innenfor trange budsjettrammer. Også dette gikk Arbeiderpartiet og resten av flertallspartiene mot. Velgerne bør merke seg Arbeiderpartiets manglende evne til å prioritere eldreomsorgen i Trondheim, til tross for at det gjentatte ganger er påpekt uverdige forhold for de eldste blant oss. Ansatte og beboere i sykehjem fortjener bedre. 

For Fremskrittspartiet er noen saker viktigere enn andre. Eldreomsorg er en av disse sakene. Det skal være godt å bli gammel i Trondheim!

fredag 24. april 2015

Eldreomsorgen må styrkes

Adresseavisen, 24.april 2015
Denne uken er eldreomsorgen i Trondheim igjen kommet i fokus, denne gangen som resultat av at alle enheter nå må spare inn på forbruket, fordi kommunen samlet sett hadde et merforbruk i 2014. Dette rammer hardt på et tjenesteområde som allerede er hardt presset. Bemanningen i sykehjem er marginal, noe som er understreket flere ganger fra rådmannens side. Fremskrittspartiet har derfor foreslått økte rammer til bemanning i eldreomsorgen, gjennom budsjettbehandlingen i kommunen.

Jeg er sterkt bekymret over budsjettsituasjonen for byens sykehjem. Rammene er knappe, men lite er blitt gjort for å bedre på dette, under Arbeiderpartiets styre. Når budsjettrammene er for små, er det vanskelig å håndtere sykefravær eller uforutsette hendelser. Med krav om ytterligere innsparing, blir situasjonen enda verre. Dersom enhetene blir nødt til å kutte i innleie av vikarer, blir belastningen enda større på de som er på jobb, noe som kan bidra til økt sykefravær. Med andre ord en svært vond og vanskelig spiral.

Fremskrittspartiet vil nå fremme et forslag om at Trondheim skal bli forsøkskommune for statlig finansiering av eldreomsorgen. Vi har tro på at det vil sikre forutsigbarhet, samtidig som en unngår at eldreomsorgen blir salderingspost, når kommunen må stramme inn. Det er helt uholdbart at eldreomsorgen, med sine knappe budsjettrammer, må bære byrden for kommunens totale merforbruk.


søndag 19. april 2015

Lite troverdig fra Ap

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa i sin landsmøtetale at Norge bør ta imot 10 000 nye syriske flyktninger. Da Arbeiderpartiet selv forlot regjeringskontorene i 2013, satt 5.400 personer med oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Ifølge tall fra IMDI, er det fortsatt problemer med å ta imot flyktningene som venter på bosetting.

Halvparten av Aps ordførere i Sør-Trøndelag tok ikke imot de flyktningene de ble anmodet om i 2014. Dette var Hemne, Hitra, Malvik, Midtre-Gauldal, Røros og Åfjord. Disse kommunene tok kun imot om lag halvparten av det antallet som de ble anmodet om. Dårligst var Røros, som kun tok imot 33 % av anmodet antall.

Når det i dag sitter så mye som 5000 flyktninger i mottak og venter på bosetting, hvor ansvarlig er det å ta imot 10 000 nye? Kvoteflyktningene skal bosettes i kommunene med en gang. De vil komme foran de som allerede sitter og venter i mottak.
Det betyr at de som sitter i mottak og venter på bosetting, må regne med å sitte der i mange, mange nye år.

Vi er nødt til å sørge for god integrering av de flyktningene som allerede er kommet til landet. Jo lenger de blir sittende i mottak uten bosetting, jo vanskeligere blir det å lykkes med integreringen. Derfor er det en dårlig idé å ta imot 10 000 flyktninger, og en langt bedre idé å hjelpe flere mennesker i deres nærområder.

søndag 12. april 2015

Jeg velger meg Dovrebanen i dag

Denne helgen har jeg tilbrakt på Sundvolden hotell ved Tyrifjorden, i selskap av rundt 160 venner i Fremskrittspartiet, hovedsaklig fra Buskerud, Telemark og Vestfold. Fylkeslagene hadde sydd sammen et fantastisk bra opplegg for sin kurshelg, og vi i Organisasjonsutvalget i partiet var så heldige å få delta på deler av programmet, i forbindelse med at utvalget avholdte møte samme sted.

Nettet fungerer riktig så greit :)
Kanskje var det det engasjerende og motiverende (jeg vant quizzen!!!) innlegget til Reynir Johannesson som ble tungen på vektskålen, da jeg bestemte meg for transportmiddel hjemover. Eller mer presist ombestemte meg, ettersom jeg i utgangspunktet hadde flybillett. Reynir, som er politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet, snakket mye godt om jernbanen og regjeringens satsing på området,

Visste du at 2015 er året der forfallet på jernbanenettet endelig reduseres? Det er regnet ut at samlet etterslep på vedlikeholdet på jernbanenettet er på drøyt 17,5 milliarder, etter altfor mange år med Arbeiderpartiregjeringer som har forsømt seg på dette området. Det er verken en fremtidsrettet eller god måte å forvalte denne viktige infrastrukturen på.

Under ledelse av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet, kommer det nå et ekstraordinært løft for jernbanesektoren, med et rekordstort vedlikeholdsarbeid i 2015. Dette skal blant annet bidra til bedre punktlighet i togtrafikken. Bra for folk, og bra for næringslivet!

I dag velger jeg meg Dovrebanen, og her kan du se noe av grunnen til det:
Godstog på Hamar.

Kulturlandskap og landbruk etter avreise fra Gardermoen.

Mjøsa i vakkert solskinn.

lørdag 11. april 2015

FrP sier nei til grønn strek

Da bygningsrådet onsdag behandlet Kommuneplanmelding for byutvikling, sendte flertallet et forslag om bindende grønn strek ut på høring. Utgangspunktet for den grønne streken er flertallpartienes ønske om et sterkere jordvern, men i praksis vil den grønne streken være en fullstendig båndlegging av private grunneieres eiendom, med mindre de skal foreta seg noe "med sikte på jordbruksformål". Det er aldeles uakseptabelt for Fremskrittspartiet i Trondheim å gå med på et slikt forslag.

Kommuneplanens arealdel (KPA) rulleres hvert fjerde år. Om KPA kan vi lese følgende på kommunens hjemmesider:
Kommuneplanens arealdel er en oversiktlig arealplan for hele kommunen. Planen utarbeides for en 12 års periode og skal rulleres hvert fjerde år. Planen fastsetter hvilke områder som kan bygges ut. Den bestemmer hvilke prinsipper og forutsetninger som skal ligge til grunn for den mer detaljerte planleggingen av utbyggingsprosjekter, og vern og bruk av arealer.

Kommunen har altså et verktøy der vi hvert fjerde år foretar en grundig vurdering av enkelteiendommer, for å fastsette de ulike arealformålene. I motsetning til ved behandlinga av den grønne streken, der det foretas en skjematisk vurdering, uten hensyn til eiendomsgrenser og uten hensyn til ulike forhold ved den enkelte eiendom. Dette mener Fremskrittspartiet er feil, og derfor vil vi at fremtidig arealbruk fortsatt skal avgjøres gjennom behandlinga av KPA.

En bindende og ufravikelig grønn strek vil stå i veien for grunneiere som ønsker å utvikle eiendommen sin. For bedrifter som blir omfattet av streken vil den avskjære disse fra å ekspandere. Uten en grundig vurdering av hver enkelt eiendom. Fremskrittspartiet i Trondheim sier nei til grønn strek, og ja til grunneieres mulighet til å utvikle egen eiendom!

tirsdag 7. april 2015

Konsentrasjon for kvalitet

For å sikre velferd og arbeidsplasser i fremtiden er høyere utdanning og forskning av avgjørende betydning. Regjeringen har derfor satt klare mål for strukturreformen.
Jeg tror det er helt avgjørende at det blir færre og sterkere institusjoner i høyere utdanningslandskapet, og har fått i oppgave å være saksordfører for behandlingen i Stortinget. Mange reformer står på trappene, lærerutdanningen vil blant annet bli omgjort til en femårig masterutdanning i løpet av 2017. Det stiller strengere krav til institusjonene som ønsker å tilby denne utdanningen i fremtiden.

Like før påske la regjeringen frem stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning, eller «Meld. St. 18(2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet» som den formelt heter. Jeg har fått i oppgave å være saksordfører for kirke-, utdannings og forskningskomiteens arbeid med denne saken. En saksordførers jobb er i hovedsak å komme med forslag til fremdriftsplan, å foreslå tiltak for informasjonsinnhenting og å utforme den skriftlige innstillingen fra komiteen. En stortingsmelding er et dokument fra regjeringen til Stortinget om saker regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget uten at det er knyttet ferdige lovforslag til saken. Meldingene orienterer eller drøfter fremtidig politikk på et gitt område, i dette tilfellet høyere utdanning.

Høyere utdanning består i dag i hovedsak av tre institusjonskategorier: universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I Norge har vi i dag 8 universiteter, 5 vitenskapelige høgskoler og 20 statlige høgskoler, i tillegg til en del høgskoler innen kunst og forsvars- og politiutdanning. Det eneste formelle skillet mellom institusjonskategoriene er hva de selv har rett til å opprette av ulike studier.
Det uformelle og praktiske skillet er imidlertid noe større. Grovt sett kan vi si at universiteter har mer faglig dybde og bredere fagområder enn hva høgskolene har, i tillegg til en større forskningsinnsats enn høgskolene. Høgskolene på sin side har tradisjonelt sett tilbydd yrkesrettede utdanninger, og står særlig for utdanningene innen de såkalte profesjonsfagene, som for eksempel lærer-, sykepleie-, ingeniør- og økonomiutdanning.

Bakgrunnen for at regjeringen ønsker færre institusjoner innen høyere utdanning er at det i løpet av perioden 2000-2012 har blitt gjennomført 27 evalueringer av norske forskningsmiljøer i regi av Norges forskningsråd. Et gjennomgangstema i de fleste av disse evalueringene er at mange miljøer er under kritisk masse, og er for små til å hevde seg i de internasjonale kunnskapskonkurransene. Dette til tross for at det bare er de største miljøene som er evaluert. Mange forskningsmiljøer er så små at de av personvernhensyn ikke kunne delta i evalueringene.
De samme trekkene som for forskning ser vi også når utdanningene er evaluert. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) uttrykker bekymring for de mange små utdanningene og fagmiljøene vi har.

Samfunnet endrer seg omfattende og raskt, både lokalt, nasjonalt og globalt. For å sikre velferd og arbeidsplasser for nasjonen også i fremtiden er høyere utdanning og forskning av avgjørende betydning for at vi skal kunne omstille oss og møte de samfunnsutfordringene vi ser i dag, og de som kommer i fremtiden som vi i dag vet lite om.
Regjeringen har uttrykt seks mål for strukturreformen:

1.      Utdanning og forskning av høy kvalitet
2.      Robuste fagmiljøer
3.      God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet
4.      Regional utvikling
5.      Verdensledende fagmiljøer
6.      Effektiv ressursbruk

Når man skal vurdere om en institusjon klarer å stå på egne ben, om den selv ønsker det, eller om fagmiljøene er for små og sårbare er det en rekke kriterier man kan benytte for å bedømme kvaliteten ved institusjonen. Regjeringen legger i meldingen opp til å bruke følgende kvalitetskriterier for de strukturelle endringene:

·         Andel og antall årsverk i førstestillinger.
·         Søkning til høyere utdanning.
·         Gjennomføring i høyere utdanning.
·         Studentenes tidsbruk.
·         Publisering, det vil si antall publiseringspoeng ved institusjonene og de ulike fagmiljøene.
·         Eksterne forskningsinntekter fra Forskningsrådet og EU.
·         Størrelse på doktorgradsutdanningene.
·         Internasjonal orientering, det vil si internasjonalt samarbeid i form av felles forskningsprosjekter og sampubliseringer, felles utdanningsprogrammer og studentutveksling.
·         Samspill med samfunnet, det vil si bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, antall kommersialiseringer og omfang av etter- og videreutdanning.

Kunnskapsdepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen sendte våren 2014 et rundskriv til alle institusjonene hvor de fikk i oppgave å plassere seg selv i et landskap med færre institusjoner enn i dag, der målet er å heve kvaliteten og styrke fagmiljøene i høyere utdanning og forskning. Mange av universitetene og høgskolene svarte positivt på oppdraget, og allerede nå har det blitt fattet mange vedtak om sammenslåinger. Fra neste år vil 20 statlige høgskoler ha blitt til 11. Blant annet vil NTNU slå seg sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund fra 1. januar 2016. Flere andre er fortsatt i tenkeboksen med sikte på fusjoner.

Sammenslåinger og fusjoner er imidlertid ikke løsningen på alt som ikke fungerer i dagens høyere utdanning. Den rødgrønne regjeringen og det rødgrønne stortingsflertallet innførte for noen år siden SAK-midler (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) på statsbudsjettene, for å få universitetene og høgskolene til å samarbeide mer, dele oppgaver mellom seg og ikke minst å spisse utdannings- og forskningsarbeidet sitt. Resultatet av disse midlene over noen år er mer samarbeid, men lite arbeidsdeling og konsentrasjon. Diagnosen som stortingsmeldingen viser, altså at det er mange små og sårbare fagmiljøer, var godt kjent for de rødgrønne, blant annet gjennom Stjernø-utvalgets innstilling, men viljen til å gjøre reformer var liten. Derfor har ikke SAK-midlene utgjort noen revolusjon i sektoren.

Jeg tror det er helt avgjørende at det blir færre og sterkere institusjoner i høyere utdanningslandskapet. Slike prosesser vil alltid skape uro internt, og det er helt naturlig. Det er viktig å huske på at vi er i den heldige situasjon at disse fusjonene og konsentrasjoner av miljøer ikke er drevet av pengemangel, men av kvalitetshensyn. Det ligger derfor ikke noen innsparingstanker bak reformen.

Mange reformer står på trappene, lærerutdanningen vil blant annet bli omgjort til en femårig masterutdanning i løpet av 2017. Det stiller helt nye og strengere krav til institusjonene som ønsker å tilby denne utdanningen i fremtiden. I dag er det 19 institusjoner som utdanner lærere, men langt fra alle disse vil møte de nye kravene, blant annet at minimum halvparten av de vitenskapelig ansatte må ha førstekompetanse (førsteamanuensis, førstelektor, professor eller dosent.) Finland, som er kjent for å ha en av verdens beste lærerutdanninger har under ti institusjoner som tilbyr dette. 25 institusjoner tilbyr utdanning innen økonomi- og administrasjon. Vel har vi gode finanser i Norge, men at et land med fem millioner innbyggere kan forsvare 25 gode, kompetente og robuste fagmiljøer innen økonomisk utdanning er ikke veldig realistisk.

Stortingsmeldingen finner du her: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/?ref=search&term=

tirsdag 31. mars 2015

Endelig poker i Norge

Ja, jeg vet det ikke er verdens største sak. Det er stort sett det beste argumentet som kommer mot å oppheve ulike forbud, poker intet unntak. Det at det ikke er noen stor sak bør jo da også gjelde andre veien, altså den gangen det ble forbudt. Jeg mener bevisbyrden bør ligge hos de som ønsker forbud, ikke de som opphever forbud. Tenk, det er ikke lenge siden folk ble arrestert for å spille poker. I 2011 i Drammen gikk åtte uniformerte og sivile politimenn til aksjon mot et privat pokerlag med 15-20 spillere hvor det var 5.000 kroner i omløp. Strafferammen for dette var tidligere bøter eller fengsel i inntil ett år. Nå kan heldigvis politiet se seg om etter andre og mer presserende lovbrudd.

Stortinget behandlet oppheving av pokerforbudet 10. Desember i fjor. Med støtte fra FrP, Høyre, Venstre og SV (!) ble forslaget fra regjeringen vedtatt. Det er forøvrig interessant at SV stemte for forslaget, mens Arbeiderpartiet stemte i mot. Det samme gjelder i flytevestsaken som ble behandlet i forrige uke, hvor SV sto på barrikadene for den personlige frihet og mot påbud, mens Ap også her stemte for påbud. Poker ble i alle fall endelig vedtatt lovlig og avkriminalisert med noen begrensninger. Blant annet kan man ikke spille for mer enn 1.000 kroner, og gevinsten kan ikke være høyere enn 10.000 kroner. Likefullt et stort steg i riktig retning.

I forrige uke varslet Norsk Pokerforbund at Lotteritilsynet har gitt tillatelse til det første Norgesmesterskapet i poker på norsk jord. Det går av stabelen i Oslo i november, med innledende regionalkvalifiseringer tidligere på høsten. Den kanskje mest gledelige delen av nyheten er at fem prosent av omsetningen skal gå til Blodkreftforeningen.

Lederen for Norsk Pokerforbund, Sigurd Eskeland, sier i pressemeldingen fra forbundet at "vårt mål er å gjøre poker til den folkesporten vi mener den fortjener å være, og et godt NM-arrangement er første skritt på veien. Sammen med Blodkreftforeningen vil også pokermiljøet nå kunne støtte opp om en god sak, og vi er sikre på at det kommer til å bli fulle hus, både under kvalifiseringene og i selve mesterskapet i november."


Enten du skal spille poker eller ikke (jeg skal!), riktig god påske!

Sivert.

fredag 27. mars 2015

Gode dager i regjering

Fremskrittspartiet har gode dager i regjering nå, og den siste tiden er en rekke gode FrP-forslag blitt fremmet eller satt på dagsorden fra regjeringens side. Fritt behandlingsvalg, statlig finansiering av eldreomsorgen og mer fysisk aktivitet i skolen er blant sakene. Jeg har skrevet om noe av innholdet i de ulike sakene på min egen blogg; emandreassen.blogspot.com, under tittelen Det betyr noe hvem som sitter i regjering. God lesing!

Elin Marie

lørdag 21. mars 2015

Disse vil representere FrP i Trondheim




Kandidatenes fornavn og etternavn:
Fødselsår:
1.       
Elin Marie Andreassen
1983
2.       
Morten Ellefsen
1962
3.       
Maria Alseth
1995
4.       
Mats Ulseth Ramo
1990
5.       
Sivert Haugen Bjørnstad
1990
6.       
Inge Bjørnebekk
1974
7.       
Sigmund Ofstad
1953
8.       
Mirjam Hagen
1974
9.       
Grethe Enlid
1971
10.   
Jan Tore Fladvad
1970
11.   
Lars Petter Holm
1961
12.   
Lars Oddgeir Andresen
1958
13.   
Siv Aida Rui
1970
14.   
Jørgen Selliseth
1989
15.   
Stig Ellefsen
1950
16.   
Martin Hoem
1965
17.   
Tuva Müller
1981
18.   
Sverre Nilsen
1983
19.   
Pål Nøst
1973
20.   
Gunn Toril Skogstad
1948
21.
Hallgrim Eggen Stjern
1991
22.
Sturla Wold
1972
23.
Kristian Dahlberg Hauge
1977
24.
Jorunn Kofoed
1938