hits

Topptekst


Kontaktinformasjon til lokallagsstyret og folkevalgte finner du her.

Fremskrittspartiet i Trondheim arbeider for kvalitet i eldreomsorgen, tilpasset opplæring i skolen, fremtidsrettet byutvikling og god integrering. På denne siden vil vi skrive både kort og langt om større og mindre saker, slik at du kan holde deg oppdatert på vår politikk.

mandag 15. april 2019

Svar til mobbeombudets kronikk 3.april 2019

I en kronikk i Adresseavisen onsdag 3.april spør mobbeombud i Trøndelag, Gitte Franck Sehm, om det vil hjelpe med kameraovervåking i skolen. Svaret på det spørsmålet avhenger av hva vi ønsker det skal hjelpe mot. 
Foto: Fremskrittspartiet 

Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet tok opp forslaget var et ønske om et nytt forebyggende tiltak for å forhindre hærverk, etter at rådmannen tidligere har redegjort for hvilke tiltak som allerede er gjennomført. Skal en tro tidligere uttalelser fra rektor ved Tiller videregående skole, gjengitt i Adresseavisen, så er det grunn til å tro at kameraovervåking vil kunne virke forebyggende mot hærverk. Den senere tiden har vi dessverre opplevd negative hendelser ved flere av våre skoler, som fører til betydelige unødige kostnader for Trondheim kommune. Ikke minst har hærverket med størst skadeomfang en praktisk side, ved at undervisning må flyttes ut av lokalene, med alt det medfører av logistikk, tidsbruk og kostnader. Derfor har vi bedt rådmannen utrede spørsmålet om kameraovervåking, både økonomisk, praktisk og prinsipielt. 

Forslagsstillerne er innforstått med at dette er et kontroversielt tema, og det som er aller viktigst, er selvsagt at våre barn har et trygt og stabilt skolemiljø. Det gir økt trivsel og samhørighet blant elevene. Tidligere hadde vi vaktmesterbolig ved de fleste skoler. Dette for å kunne føre tilsyn med bygningsmassen, og vaktmesteren var også en god kontaktperson for mange av elevene. Da som nå, var ikke alle elevene like motivert for skolearbeid, men kunne isteden bistå vaktmesteren med praktisk arbeid. Slik er det ikke lenger, og tiden har endret seg betydelig. Flere har ment at det finnes bedre løsninger enn kameraovervåkning, men så langt har det ikke kommet frem noe som ikke har vært prøvd tidligere. Vi mener en overvåkning etter avsluttet aktivitet ved skolene, vil kunne ha en preventiv virkning, samt en raskere oppklaring av hendelsene. Dette vil være til beste for alle parter.

Svært mange private og offentlige virksomheter benytter kameraovervåkning i dag, for å ivareta sine eiendommer. Hvorfor skal ikke Trondheim kommune kunne gjøre dette? Vi har igjennom en årrekke investert mangfoldige millioner i nye flotte skoler, som det er viktig å bevare i best mulig stand for fremtidens generasjoner. Uavhengig av hva som skjer med forslaget om kameraovervåking, så er det selvsagt helt avgjørende at vi har et kontinuerlig fokus på elevenes miljø i skolen, både sosialt og læringsmessig. Det er nok alle partiene i Trondheim bystyre enige om, helt uavhengig av standpunkt for eller imot utvendig kameraovervåking av skolebygg etter skoletid. 

Skrevet av:
Sigmund Ofstad
Varamedlem bystyret, FrP

Elin Marie Andreassen
Kommunalråd, FrP

onsdag 20. mars 2019

Thomas må få den hjelpen han har krav på

For en tid tilbake møtte jeg Thomas. Thomas fikk alvorlig hjerneskade og lammelser i begge armer og bein etter en drukningsulykke da han var to og et halvt år. Da han var 22 år flyttet han inn i en privat eid leilighet i et bofellesskap på Ranheim. Her har Thomas gjennom mange år hatt et sted for trygghet og forutsigbarhet, som han er så avhengig av.

Den siste tiden har dessverre situasjonen rundt boligen vært preget av konflikt. Mellom pårørende og ansatte i kommunen, forteller rådmannen til formannskapet den 4.desember 2018, etter et spørsmål fra Sissel Trønsdal. Trønsdal tar opp spørsmålet om situasjonen for Thomas, etter at media har fortalt deler av historien hans. Rådmannen orienterte i møtet om forhold knyttet til arbeidsmiljøet, om stenging av boligen for bistandsytere, og status for hvilke tjenester det var fattet vedtak om. Boligen ble stengt for bistandsytere fra kommunen den 14.november 2018. 

Skjermdump fra video på Sylvi Listhaugs Facebook-side.
Vårt besøk hos Thomas avdekker imidlertid at flere av de som nå jobber med å yte tjenester for Thomas, er personer som tidligere har vært ansatt i Trondheim kommune, og som også da jobbet i boligen til Thomas. Konflikten rundt boligen er altså ikke utelukkende en konflikt mellom pårørende og ansatte i Trondheim kommune, når tidligere ansatte i Trondheim kommune fortsatt jobber der og klarer å samarbeide med pårørende. Vi lager en video fra besøket vårt, som Sylvi Listhaug publiserer på sin Facebook-side. Dette faller kommunen tungt for brystet, som publiserer et motsvar på kommunens nettsider. Det kan du lese ved å trykke her.

Her forteller kommunen at Thomas og familien har fått tilbud om plass i en annen leilighet, og at det derfor ikke stemmer at kommunen har tatt fra Thomas 100 timer hjelp i uka. Men Thomas trenger jo ingen annen leilighet. Thomas trenger at kommunen får orden på de drøyt 100 timene som han har krav på.

I etterkant av besøket hos Thomas tar jeg på vegne av FrP opp saken på nytt, den 5.mars 2019. Da er boligen fortsatt stengt for bistandsytere fra Trondheim kommune, og pårørende er de som har det hele å fulle ansvaret med å oppfylle 101,5 timer med helsetjenester, som Thomas har vedtak om. Thomas har i tillegg til disse timene også vedtak om 168 timer BPA. Disse timene leveres av et privat firma, og som allerede nevnt delvis med personer som tidligere har vært ansatt i Trondheim kommune. Ifølge pårørende fungerer BPA-timene godt, både med tanke på samarbeid med tjenesteytere og med utviklingen til Thomas.

Når Trondheim kommune gjennom flere måneder ikke har klart å oppfylle eget vedtak om 101,5 timer helsetjenester, er det min mening at kommunen har feilet katastrofalt. Det er kommunens oppgave å sørge for at disse tjenestene kommer på plass, men dagene går uten at det skjer noe. Og det jeg synes er det verste av alt, er at det helt tydelig fins private aktører som klarer å samarbeide godt med pårørende og som er i stand til å levere gode og trygge tjenester for Thomas.

Hvorfor vil ikke Trondheim kommune ta i bruk slike private aktører, slik at Thomas får de tjenestene han har krav på? Jeg forstår det ikke, og derfor fremmet jeg også et forslag i forbindelse med mitt spørsmål i formannskapet 5.mars:

«Formannskapet ber rådmannen sørge for at tjenester i henhold til vedtak snarest kommer på plass, om nødvendig ved å benytte private aktører.»

Forslaget fra Fremskrittspartiet fikk kun støtte fra Høyre. Det fins rett og slett ikke vilje hos flertallspartiene til å løse dette raskt til det beste for Thomas. Det er bare trist.


Her kan du lese spørsmålene som ble tatt opp 5.mars:

1. Hva er status for de 101,5 timene der kommunen skal yte helsetjenester?

2. Hva er gjort fra kommunens side for å oppfylle vedtaket om 101,5 timer til helsetjenester?

3. I det skriftlige notatet fra rådmannen i forbindelse med orienteringen kunne vi lese følgende: "Enhetsleder har vært tett på boligen, og også kommunalsjef har vært godt informert og deltakende i prosesser for å få bedret forholdene. Med forholdene menes spesielt konflikten mellom tjenesteytere og pårørende."

Har rådmannen, med bakgrunn i den omtalte konflikten, vurdert tilbydere utenfor kommunen, slik at bruker kan få de tjenestene han har krav på?

4. Når forventer rådmannen at tjenesteyting i henhold til vedtak vil være på plass?

Rådmannens svar kan du lese ved å trykke her.


Skrevet av
Elin Marie Andreassen
Kommunalråd, FrP



mandag 11. mars 2019

Nei til økt bosetting

Nærmest uten oppmerksomhet fra andre enn bystyrets medlemmer, vedtok det politiske flertallet at Trondheim skal ta enda større ansvar for bosetting av flyktninger, etter en interpellasjon fra AP, KrF, V, SV og MDG. Dette er et ansvar Trondheim ikke er rigget for å bære. 

I motsetning til det en får inntrykk av gjennom interpellasjonen fra Geirmund Lykke med flere, så har Trondheim kommune betydelige utfordringer knyttet til økt bosetting av flyktninger. Innvandrerbefolkningen mottar sosialhjelp i langt større grad enn befolkningen forøvrig, både i Trondheim og de andre store byene. I tillegg har denne gruppen i større grad lavinntekt.

I sak om “Økonomisk selvforsørgelse blant flyktninger som har blitt bosatt i Trondheim kommune” beskriver rådmannen en utvikling med økte sosialhjelpsutgifter som i hovedsak forklares av en økning i ikke-vestlige innvandrere. Samtidig som vi vet dette, og samtidig som flertallspartiene ønsker å gjøre denne utfordringen større ved å øke bosettingen, så er de samme partiene alvorlig bekymret for problemet med at mennesker lever i fattigdom. Det er FrP også bekymret for, men et av svarene på denne utfordringen ligger helt oppe i dagen.

I rådmannens budsjettforslag for 2019 kan vi lese at selv om det gjennomføres mange gode kvalifiserende tiltak, så er kommunens resultater med hensyn til deltakelse i arbeidslivet og økonomisk selvstendighet ikke tilfredsstillende. Dette er ikke bare en stor utfordring for kommunebudsjettet, det fører også til at mange blir stående utenfor arenaer som er viktige både for fellesskap og integrering. Det er det som er problemet. Og det er det problemet vi må løse, før vi tar på oss enda større forpliktelser med bosetting i Trondheim.


Elin Marie Andreassen
Kommunalråd

torsdag 24. januar 2019

Jo, vi trenger Vistamar!

Tilbudet ved Vistamar har bidratt til at mennesker som har en klimamessig fordel av å oppholde seg i Spania har fått et bedre tjenestetilbud. Det vil Fremskrittspartiet ta vare på.

Under overskriften “Rådmannen mener kommunen ikke trenger helsesenter i Spania” omtaler Adresseavisen saken som ble behandlet for lukkede dører i formannskapet. Fremskrittspartiet er uenige med rådmannen, og mener at tilbudet ved Vistamar er et betydningsfullt tilbud til mennesker som har nytte av å oppholde seg i varmere strøk. Både for rehabilitering og opptrening, og som habilitering og forebygging. For denne brukergruppen er ikke et nytt tilbud ved Olavsgården i Trondheim et fullverdig alternativ. 

Fremskrittspartiet er tilhenger av mangfold i tjenestene, og tilbudet ved Vistamar bidrar til nettopp dette. Etter at det har vært noen negative saker knyttet til tilbudet, ser det nå ut til å være god styring og drift. Dessverre har egenandelen blitt fordoblet, noe som har ført til redusert etterspørsel etter tilbudet. Fremskrittspartiet er derfor glad for at det nå skal ses på muligheten for differensierte egenandeler, slik at dette 
ikke blir et tilbud bare for de med tykkest lommebok. 

Elin Marie Andreassen
Kommunalråd, FrP

Forkortet utgave av innlegget sto på trykk i Adresseavisen torsdag 24.januar 2019.

mandag 15. oktober 2018

Klimasmart er ikke smart for folk flest


"Flere må bo og jobbe i sentrum. Politikernes jobb er å gi rammevilkår som bevarer eksisterende og utvikler nye, næringer, arbeidsplasser og bomiljø i Midtbyen."

Kan vi gjøre Trondheim litt smartere? Dette var spørsmålet rådmann Morten Wolden og miljøsjef Marianne Langedal stilte i Adressa 10. september.

Men skrev de egentlig noe om å bygge en smart og næringsvennlig by? Nei, kronikken handlet utelukkende om å bruke våre skatte- og bompenger (klimapakken) til klimatiltak som så langt har ført til dårligere fremkommelighet, mindre handel og flere konkurser i Midtbyen. Noen mener nedgangen skyldes andre forhold som netthandel, men hvorfor ser vi da ikke en tilsvarende nedgang i kjøpesentrene? Når man skal tenke klimasmart, må de ideologiske skylappene av. Dessuten må en bærekraftig fremtid for vår by prioriteres foran klimamålene avtalt i Paris.

Nå må det bli slutt på å bruke store beløp av felleskapets penger på å gjøre Midtbyen mer utilgjengelig. Det blir ikke mindre forurensing av at bilkøene vokser eller at bilene er på rundtur i sidegatene. Det neste nå er 800 millioner på Elgesetergate. La det være!
For at Trondheim skal bli klimasmart, må Trondheim Kommune slutte å ofre næringsvekst for klima. Kursen må snus! En snuoperasjon er nødvendig om kommende generasjoner skal ha en jobb å gå til, og en velferdsstat å bo i.

Tanken om en smart vekst i byen vår, synes å være fraværende hos de som bestemmer i Trondheim. De synes å tro at klimateknologi alene, vil brødfø Trondheim i fremtiden. Det vil bidra, men vil utgjøre bare en liten del av den næringsutvikling som må skje i årene framover. Mange tror el-bilen er en redning. La meg understreke: Elektrisitet er ingen energikilde! Elektrisitet er en energibærer! Elbiler i Norge går på vannkraft, men globalt vil elbiler hovedsakelig gå på kullkraft, gasskraft eller atomkraft. Veksten i sol- og vindkraft som politikerne har sånn tro på, vil dekke kun en mindre del av veksten i elforbruket i årene fremover. For å si det enkelt så vil en global bilpark som går på strøm, føre til en voldsom vekst i kullproduksjon og CO2-utslipp. Det beste for klimaet er derfor å fortsette å kjøre stadig renere biler som går på diesel eller bensin, inntil et bedre miljøalternativ er utbygd. Elbilen kan bli bilens svar på neandertalmennesket. Større hjerne, men døde ut når de ikke passet inn i virkeligheten.

Flere må bo og jobbe i sentrum. Politikernes jobb er å gi rammevilkår som bevarer eksisterende og utvikler nye, næringer, arbeidsplasser og bomiljø i Midtbyen. Vi kan godt bygge i høyde og bredde, men samtidig bevare fortiden og historien. Vår tid skal også sette sitt preg på utviklingen av Midtbyen. Eksempelvis må Bryggene kunne tilpasses moderne bruk, men samtidig bevare sitt ytre særpreg.

Gode byplanleggere lar seg ikke blende av floskler og symbolpolitikk. De ser realiteter og lener seg på fakta og kunnskap. De bygger på det beste fra fortida og nåtida for en bærekraftig fremtid. Det er alltid smart!

Lars Andresen
Lokallagsleder i Trondheim FrP

torsdag 26. april 2018

Midtbyen trenger bilen!

"Fremskrittspartiet er redd for at både gatebruksplanen og flere saker fremover legger opp til å gjøre mer av det som ikke virker. Det er en dårlig strategi."

Ifølge reisevaneundersøkelser skjer 70 prosent av reisene til de som bor i utkanten av byen med personbil, mens kun 30 prosent av reisene til de som bor i sentrumsområdene skjer med personbil. Ifølge en handels- og transportanalyse for Trondheim i oktober 2017 skjer 25 prosent av handelsreisene til Midtbyen med bil, mens 43 prosent av omsetningen kommer fra bilister og bilpassasjerer. Bilister handler riktignok sjeldnere enn de andre gruppene, men de handler mer per tur. Dette viser at Midtbyen er et område der en relativt begrenset del av transportarbeidet skjer med privatbil, mens bidraget fra de handelsreisene som gjennomføres med bil er betydelig for næringslivet i Midtbyen.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at dagens bilbruk ikke representerer noe vesentlig problem for Midtbyen, og at det å sørge for god tilgjengelighet også for de som reiser med privatbil er helt nødvendig for handelsvirksomheten og næringslivet i Midtbyen. Derfor foreslo vi i formannskapet at dette må legges til grunn i arbeidet med gatebruksplan for Midtbyen og sentrumsstrategien. Kun Høyre og Senterpartiet sluttet seg til dette. Dessverre er det en gjenganger hos Arbeiderpartiet, KrF og flere, at det som står øverst på lista er å gjøre livet vanskelig for de som reiser med bil. Når vi ser på hva den bilbaserte handelen betyr for Midtbyen, så bidrar disse holdningene til å gjøre livet vanskelig også for handelsnæringen i Midtbyen. Det er synd for Midtbyen som et levende bysentrum.

Det er gjort flere tiltak som omhandler tilgjengelighet for bil i midtbyen de senere i årene, og felles for dem er at de gjør tilgjengeligheten dårligere, gjennom både stenging av gater og fjerning av parkeringsplasser. Samtidig er vi ikke i nærheten av å nå målene om økt omsetning for handelsnæringa i Midtbyen, snarere tvert i mot. Fremskrittspartiet er redd for at både gatebruksplanen og flere saker fremover legger opp til å gjøre mer av det som ikke virker. Det er en dårlig strategi.

Elin Marie Andreassen
Kommunalråd, FrP

fredag 6. april 2018

Fremskrittspartiet bryr seg om ishockey!

Morten Mitsem hevder i sin kronikk som sto på adressa på nett den 4.4 at Trondheimspolitikerne ikke bryr seg om ishockey. Vi i Trondheim FrP er enige i at flertallet i bystyret ikke har gjort nok for byens voksende hockeymiljø, men vi har flere ganger, ofte alene, tatt kampen for flere hallflater. 

Senest i desember foreslo vi i bystyret at arbeidet med ishall på Tillertomta må prioriteres, noe som resulterte i et vedtak om at utredning av muligheter for isidrett på Tillertomta skulle være klar i løpet av 2018. Vi har gjennom rekke årrekke purret på denne utredning både i budsjettbehandling og da plan for idrett og friluftsliv ble vedtatt for denne perioden. 12. april kommer vi til å spørre rådmannen i bystyret med det som kalles kortspørsmål om dette arbeidet er igangsatt og når vi kan regne med å få mulighetene på Tillertomta presentert for politikerne. Det har selvsagt tatt alt for lang tid allerede, ishall på Tiller har vi snakket om i flere år mens vi har vært klar over trangboddheten for ishockeyklubbene, derfor vil vi være aktive med å etterspørre fremdrift på saken. Vi har også kjempet ishockeyens sak gjennom flere år med forslag om å bedre tilstanden for byens isidretter, men vi har ofte blitt stående alene eller med liten støtte i bystyret for dette.

Fremskrittspartiet er også i gang med programarbeidet for kommende valgperiode, og vi kan forsikre
om at forholdene for både ishockey og andre idretter vil bli prioritert i det arbeidet. Realisering av nye idrettsanlegg er et økonomisk løft å ta for kommunen, men i mange sammenhenger også for idrettslagene. For de sistnevnte kan det være krevende å ta belastningen med tunge investeringer, i påvente av spillemidler. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger foreslått at kommunen skal forskuttere spillemidler, slik at det blir lettere for idrettslagene å få frem gode og helt nødvendige prosjekt.

Det er viktig for oss å understreke at det ikke må være noe motsetningsforhold mellom det å bygge for ishockey, og det å bygge for andre idretter. Vi har jobbet for både nye isflater og nye håndballflater, i tillegg til en rekke andre anlegg for både større og mindre idretter. Det har imidlertid tatt for lang tid å få til nye hallflater for ishockey i Trondheim, og det må det bli slutt på.

Elin Marie Andreassen
Kommunalråd, FrP

Mats Ramo
Bystyrerepresentant, FrP


Innlegget sto på trykk i Adresseavisen fredag 6.april 2018.